En oppsummering av situasjonen på Norges politiske styrbord.

Fremskrittspartiet.

Fremskrittspartiet er Norges ytterste høyreparti som er verdt å nevne.

Dette beviser at Norge er ett flott og skikkelig land, for sant og si er Frp relativt snille til å være på ytre høyre fløy i det politiske landskapet.

Dette understrekes ved at da Le Pen i fra ytre høyre ving i Frankrike sendte Fremskrittspartiets daværende formann Carl i Haven sine gratulasjoner med ett godt valg, ja, så reagerte Carlemannen med irritasjon og avvisning på Le Pens tilnærmelser.

Fremskrittspartiets medlemmer ser slett ikke på seg sjøl som ekstreme, men det er likevel slik dette partiet blir oppfattet i andre nasjoner ute i Europa.

Min største bekymring i forhold til dette parti er freppernes aparte syn på økonomiske spilleregler; samt dette partiets ukritiske holdninger til privatisering av offentlig sektor uten noen foregående konsekvensanalyser.

Ohoi.

Høyre.

Høyre skulle egentlig fungert som Norges verdikonservative og liberale alternativ.

Alle ekte demokratier har ett parti som er liberalt både i økonomisk forstand og mer personvernsmessig.

Min oppfatning av Høyre er at dette partiet har lagt seg så tett opp til politikken til Fremskrittspartiet at Høyre rett og slett ikke lenger har noen egen plass å utfylle i norsk politikk.

Venstre er erstatteren for Høyre hva angår den økonomiske og personvernsmessige biten av høyrepolitikken, men Venstre er likevel ikke verdikonservativt.

Ohoi.

Venstre.

Sosialliberalismen er ikke lenger representert ved partiet Venstre i Norge.

Det nermeste man i dag kommer sosialliberalisme i Norge er muligens Arbeiderpartiets politiske praksis.

Venstre har en utpreget liberal politikk både i økonomisk og personvernsmessig betydning av ordet.

Kanskje vil Venstre fylle igjen tomrommet etter Høyre, og med det utvikle seg litt mer i verdikonservativ retning enn den politiske hovedkonkurrenten sin Dlf?

Tiden vil vise om høyredreiningen til partiets leder Lars Sponheim gir politisk uttelling for Venstre ved vårt neste stortingsvalg.

Ohoi.

Kristelig Folkeparti.

Jeg kan selvsagt ta feil, men jeg tror at Krf vil få slite svært med at partiet tilkjempet seg statsministerposten under regjeringene sammen med Høyre og Venstre.

Som statsminister sitter man som menneske og som parti som galleonsfigur for alle de usosiale politiske vedtak som gjennomføres.

Og usosial politikk var ikke akkurat mangelvare under regjeringene Bondevik I og II.

Ohoi.

Vi ser altså en gjennomført høyredreining innad på den borgerlige siden i norsk politikk.

Og dette fakta burde vi heretter ta med oss i våre strategiske analyser før valget på en ny regjering. 

Vurdert til: av 80 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende