Til alle tider har makta satt av store ressurser til å ta knekken på alternative stemmer. Dette blir av noen tolket som om pennen er mektigere enn sverdet. Selv ville jeg ha valgt sverdet i enhver duell.

Kan det være at storfolk har ett stort selvbilde? Ett stort ego? Som blir rokket ved når disse maktmennesker hører noen som ikke klapper i hendene og tramper takten til deres ord?

Jeg tror svaret på hvorfor maktmennesker forfølger opposisjonelle ligger mer i psykologiens verden enn i strategi. De rett og slett føler tapt ære ved den mest ubetydelige kritikk. At selv fraværet av hysterisk hyllest er en grov personlig fornærmelse mot dem.

Makta liker å tale alene. Sånn er det bare.

Dette Blogginnlegget ble (iallefall bittelitt) inspirert av Arthur Park.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende