Den dannede lady på bildet er Carol Bowern – En kvinnelig rektor på en eliteskole.
I egenskap av at Bowern er en kvinne, burde jeg kanskje ha beundret henne for hennes styrke – Men jeg har personlig litt problemer med det.
Beundringen av sterke mennesker (kvinner inkludèrt) minner meg litt for mye om visse ideologier, der beundringen for den sterke mann er det sentrale.
Jeg ønsker ikke å hengi meg til beundring av noen – Og iallefall ikke på grunnlag av deres prestasjoner i benkpress eller andre former for styrke.
Omtalte rektor fikk alle rektorers mareritt framlagt på sitt skrivebord: Voldtekt.
Alt skjedde under ett ikke så totalt ukjent fenomèn blandt studenter: Fyllerør.
Spekulasjon i motiver er irrelevant: Fakta er at rektor Bowern ga jenta en klekkelig pengesum for å holde saken hemmelig, og gutten fikk munnkurv.
Saken sprakk i media likevel.
Som ventet mottok Bowern kritikk for sin håndtering av saken i lass og hauger.
Rektorens forsvar var at hun ønsket å skjerme begge to mot publisitèten saken ville gi dem. Og hun la heller ikke skjul på at det var til skade for eliteskolens omdømme om den ble kjent som ett voldtektsreir i en sensasjonslysten presse.
Ønsket om å skjerme de to ungdommene må ikke nødvendigvis være ett vikarièrende motiv for å skjerme arbeidsplassen rektoren var satt til å styre.
Skjerming kan faktisk også være en slags omsorg.
Det jeg vil fram til er: Media må lære seg skjermingens kunst.
Så ville kanskje mennesker også være mer åpne mot media tilbake.
En vinn-vinn-situasjon mellom media og folket.
En voldtektstiltalt mann vil oftest bli frikjent for forbrytelsen. Dette fordi voldtekt er en vanskelig forbrytelse å føre bevis for. Særlig flere år etterpå forbrytelsen skjedde.
Norge lar altså mange voldtektmenn slippe unna, for å ivareta noe som heter rettssikkerhet.
(Heller 10 skyldige fri enn 1 uskyldig dømt)
Nå diskutères det (i fullt alvor) om vi ikke bør få ett boomerangsystem innen Norsk rettsvesen – rettet mot å straffe de kvinner som ikke når fram med sine voldtektanklager. (Og det vil si stort sett alle voldtatte kvinner)
Er ikke slik gjenopprettelse av tapt ære litt i Pakistanske laget – her i Norge?
Om ikke Norge eventuelt akkurat steiner de voldtatte i velkjent stil – Så blir det noe som likner: Straff for å bli voldtatt.
På samme måte som voldtektsmannen alltid slipper fri, fordi det kunne jo vært frivillig sex – Burde ikke offeret slippe unna rettsforfølgelse i etterkant av frifinnelsen, fordi hun kunne jo ha blitt voldtatt?
Undertegnede synes at en viss ballanse burde det være – I den tåkeheimen som finnes mellom voldtekt og fyllerør. Og rettssikkerheten til menn er godt ivaretatt allerede.
Kvinner bør ikke miste retten til å hevde seg voldtatt, selv om det er ubehagelig for enhver oppegående mann å få slik dritt kastet etter seg.
På en ekte mann preller dritten av.
Gringo har talt…
av 8 lesere
